Tryggere bolighandel med ny tilstandsrapport

Å kjøpe bolig er en av de største investeringene du noen gang gjør i livet. Samtidig er trygghet for at boligen holder standard, og at du ikke kjøper «katta i sekken» en viktig faktor. Etter mye uklarheter rundt tilstandsrapporten, har myndighetene endelig tatt affære – og en ny forskrift som skal sikre en tryggere bolighandel er nå på høring.

Foto: GettyImages

En tilstandsrapport skal beskrive boligens bygningsmessige tilstand, og være et verktøy som kartlegger hva som er feil, symptomer på feil samt bygningsmessige konstruksjoner som erfaringsmessig har høy risiko for skader. Konsekvensene for avvikene skal også tydelig kommuniseres. Tidligere fantes det ikke en eksakt mal på hvilke punkter som skulle inn i en tilstandsrapport. Med et nytt forslag på høring i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, håper man å få til en endring på dette punktet. Blant annet er det foreslått en ny tittel på ekspertene, som gjennomfører befaringen og skriver tilstandsrapporten. De skal ikke lenger betegnes som takstmenn, men en bygningssakkyndig. Det betyr at disse fagfolkene vil være spesialister innen bolig.

Historisk endring
– Det skjer nå et historisk tidsskifte ved at myndighetene vil at bruken av tilstandsrapporter skal være størst mulig i situasjoner der det avhendes boliger mellom forbrukere, forteller daglig leder ved Anticimex Forsikring, Roy M. Nilsen. – Med en godkjent tilstandsrapport som oppfyller minstekravene til kvalitet, og utføres av en godkjent bygningssakkyndig, vil bolighandelen bli enda tryggere og forhåpentligvis redusere potensielle konflikter mellom selger og kjøper.

Formålet med forskriften er å fastsette krav til tilstandsrapporter og bygningssakkyndige, som må være oppfylt for at en tilstandsrapport skal få virkning etter avhendingsloven. Slik kan man tilrettelegge for at det utarbeides tilstandsrapporter av høy kvalitet, og dermed gir forbrukerne et betryggende informasjonsgrunnlag før et boligkjøp.
– Vi i Partners tar imot dette forslaget med åpne armer, forteller Marianne Sodeland, administrerende direktør i Partners.
– Selv om vi alltid sterkt har anbefalt å gjennomføre en tilstandsrapport dersom du skal selge din bolig, er dette et betryggende steg å ta. En tilstandsrapport som oppfyller forskriftenes minimumskrav gir enda mer tyngde, og gjør salgsprosessen bedre for alle parter. Tilstandsrapporter blir i realiteten obligatorisk ved boligkjøp, påpeker hun.

Tydelige føringer for bygningssakkyndig
I forslaget ligger det klare føringer til hva bygningssakkyndige skal undersøke og hvordan vedkommende skal gå fram. Den bygningssakkyndige skal sjekke alle rom i boligen nøye og gi en ærlig vurdering og utbedringsrapport. – Tidligere var det viktig å velge en bygningssakkyndig som gjorde kvalitative solide rapporter, og ikke var opptatt av å «sminke» rapportene for at selgere skulle oppfatte at rapporten var god å ha i salgsprosessen, understreker Roy M. Nilsen. – Med denne nye forskriften får vi en standard som gjør at vi får en nøktern og nøytral vurdering av tilstandsrapporten som vil gagne både kjøper og selger. Kjøper får forklart hva de påtalte forholdene betyr av konsekvenser ut fra den bygningssakkyndiges bygningskompetanse. Det har bransjen hittil dessverre ikke hatt som krav og praksis, sier han.

Et område som får mye oppmerksomhet i det nye forslaget, er våtrom. Her blir det foreslått en ekstra nøye gjennomgang, blant annet med hulltaking i (tilstøtende) vegger som går inn til badet. Et annet moment som nevnes i høringen, er arealet i boligen. Det foreslås at man bare bruker ett begrep: Bruttoareal (BRA), og henviser til dette som «Med BRA får kjøperen vite hvor stort areal som er innenfor ytterveggene, dvs det arealet som er til disposisjon i boligen». Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener derfor at begreper som P-rom og S-rom som brukes i dag kan droppes fordi de blant annet innebærer en skjønnsmessig tolkning av rommets bruk.

Viktige rom må sjekkes
I forslaget slår departementet fast at det er viktig å undersøke de områdene som kan være mest utsatt for skader:

• Våtrom
• Kjøkken (gulv, avløp og vannrør)
• Varme, ventilasjon og sanitæranlegg som varmtvannsberedere, vannbåren varme og varmesentraler
• Ventilasjon
• Taket
• Yttervegger – kledningen
• Krypekjeller
• Rom under terreng
• Fundament og grunnmur
• Drenering og fuktsikring
• Terrengforhold
• Større omfang av håndverkertjenester utført de siste fem årene
• Nedgravde oljetanker
• Elektrisk anlegg

I leiligheter foreslår departementet at man har mest fokus på det som er innvendig i leiligheten.

Forskrift til tryggere bolighandel har høringsfrist 10. mai.

Kilder: Anticimex Forsikring NUF, Huseierne.no, Kommunal- og Moderniseringsdepartementet